skip to Main Content

Over er program for erfaringssamling Geir Lyngås frå Distriktssenteret presenterte resultater frå programmet. Dei endelege resultata ligg ikkje klart no – men han peika på ei rekke område der ein ser resultat grunna samarbeidet mellom by- og omland.

  • Være enige om kvifor samarbeide
  • Det må være kraft til å gjennomføre det ein kjem fram til – både politisk og økonomisk
  • De største utviklingskapasitetenn ligg utanfor rådhusa. Dette tyder at utviklinga må involvere private og ikkje-kommunale ressursar for å utnytte potensialet for vekst og utvikling i ein region.
  • Tillit – samanheng mellom tillit, samarbeid og attraktivitet. Dette er ein kritisk suksessfaktor for å lykkast med samarbeid. Tillit syter også for at det vert jobba rasjonelt, og ekstra kontroll skaper hemmande ekstraledd i eit utvikling.
  • Forankring og resultat under vegs – ein må legitimere samarbeidet. Deltakinga og kommunikasjon er avgjerande.

 

Gjøvik har utvikla ein formel for stadsinnovasjon:

Dei som leier regionalt samarbeid må være både brubygger og katalysator:

  • Intern konkurranse – leier må lytte fram «vi» unngå «dei»
  • Leiar må også kunnnne utfordre på ambisjonsnivå
  • Nokon må ta denne leiar-rolla
  • «Den som ikkje kan ri to hestar har ikkje noko på sirkus å gjere».

Stagnasjon av samarbeid: 

  • Utfordring er når ein er utslitt av samarbeidet over tid – tillitserrodering
  • Selvgratulerene partnerskap – det er rett før slutten
  • Hugs nedlegging  og nyetablering gjev ofte ny giv og energi.

Ikkje alltid samarbeid

Distriktssenteret ved Menon har kommet fram til at særleg mindre kommunar med små ressursar som har deltatt i samarbeidet, har ikkje alltid noe igjen for å delta i eit samarbeid. Dette er sjølvsagt ikkje ein generell regel, men i nokon tilfelle ser ein at ein nytter fleire ressurser (tid) for å delta i eit større samarbeid uten å få resultat. Det kan altså i nokon tilfelle være betre at dei knappe ressursane kunne ha betre effekt om ein jobba med konkrete tiltak i eigen kommune i staden for å bruke mykje tid på eit samarbeid ein ikkje klarer å «få heim att» resultat/effekt frå eit større samarbeid.

REGIONANE DELER

Grenland

«Mer vekst i Grenland. Utvikling i by og omland»

Jorid Heie Sætre og Hanne Gro Haugland

Hanne Gro haugland – næringssjef i Grenland/daglig leder ViG

Jorid Heie Sætre – rådgiver Telemark Fylkeskommune

Delprosjekt 1 – Samfunnsanalyse. Strategisk næringsplan for Grenland

Delprosjekt 2 – Kartlegging av næringsarealer. Strategi for næringsarealer

Delprosjekt 3 – Deltakelse i «Skandinavisk vekstkultur»

 

 

Erfaring – delmål 3

Kva fekk vi til:

  • Lykkast med å skape begeistring
  • Opplevde skepsis – som seinare snudde

Kva fekk vi ikkje til:

  • Prosjekttrøtthet
  • Ordførerane var vanskelig å nå – politikarane hadde ikkje tillit

Erfaring – delmål 2

Strategi for næringsareal: Målet var å få klar «hyllevare» for næringsareal som var klar ved førespurnad frå næringa.

Ulike aktørar frå næringslivet var med heile vegen.

Kva fekk vi til:

  • Enighet om 4 regionale strategiske innsatsområde
  • Forslag til lokalisering av næring og kven som er ansvarleg
  • Innvolverande og fagleg prosess med næring og det offentlege
  • Bak rapporten ligg eit omfattande kunnskapsgrunnlag knytt til areal

Nettside: www.arealguiden.no 

Kva fekk vi ikkje til:

  • Brukte lang tid på å komme i gong. Satt lenge fast.
  • Tida var ikkje moden for å gjennomføre felles samarbeid
  • Organiseringa kunne ha vore betre.

Vidare:

  • Planen skal nyttast vidare både for kommunane og fylkeskommunen i det vidare planarbeidet i regionen

Erfaring – delmål 3

Tillitsprosjektet var samansett, og hadde eit krevjande konsept. Det var ikkje stor begeistring i sjølve prosjektet, men i etterkant har Telemarkforsking utvikla ein modell som er svært bra.

Kva fekk vi til:

  • Ikkje godt nok forankra politisk

Kva fekk vi ikkje til:

  • Samarbeidsklimaet har ikkje blitt betre – regionen har totalt sett «gått i minus» grunna omkringliggende årsakar.

Notodden

Tone Marit Hessdalen, Notodden Næringsutvikling

Tone Marit Tessdalen, NUAS

«Vennskap bygges av delte gleder, ikke av delte bekymringer»

  • Målet: utvikle ein delingskultur.
  • Moglegheit: Kongsberg er eit globalt lokomotiv – korleis kan vi utnyttet dette betre på tvers i regionen?
  • Utfordring: Kva skal vi faktisk arbeidet med?

Mål:

  1. Etablering av ein kunnskapsdatabase
  2. Etablere verktøy for strategisk utvikling
  3. Leverandørprosjekt
  4. Nettverksarena oppleving, event og festivaler
  5. Samarbeidsarenaer med høgskule/FoU
  6. Tettare samarbeid næringsapparah og planavdeling

Mål 4 – har i den seinare tida sett fokus også på Telemarkskanalen. Særleg etter at Notodden vart knytt til UNESCO verdsarven.

Kva har vi ikkje lykkast med?

  • Måla skulle ha vore tydlegare
  • Oppfyljing og informering burde ha vore betre
  • Arbeidet har vore «av-og-på» – prosjektleiing og struktur har vore manglande

Kva ynskjer vi å vidareføre:

  • Delingskultur
  • Regional tankegong
  • Innovative offentlege anskaffingar
  • Nærare samarbeid med HSN/USN
  • Elemarkskanalen, verdsarv og reiseliv

Erfaring:

  • Økonomi har vore ei utfordring. Budsjett på 6 Millionar i 2015, har vore krevjande å fylgje opp.

Vest-Telemark

Ole Dalen, Vest-Telemarkrådet

Ole Dalen, Vest-Telemarkrådet

Presentasjonen frå programmet i Vest-Telemark kan du laste ned her: Presentasjon_15.03.2018_Erfaringssamling ByR Telemark

Skryt frå Distriktssenteret

Nokon av resultata i programmet til Vest-Telemark er trekt fram som døme på resultat i Distriktssenteret sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Godt_eksempel_Vest-Telemark

Midt-Telemark

Siri Hafnor var prosjektleiar i ByR for Midt-Telemark.

Siri Hafnor, Sa-ho AS

Mål:

  • 150 nye kompetansearbeidsplasser i Midt-Telemark innen 2020
  • Mist 20 bedrifter i nettverk med studenter årlig
  • Minst 50 bedrifter på kurs (EVU) årleg med HSN eller vgs. somkusrholder
  • HSN Bøsom kontaktpunkt for den fusjonerte HSN sin samla akompetans – EVU tilbud

Utfordring: under veg i arbeidet fusjonerte Høgskulen i Telemark til HSN, «vi er et bevegelig mål». I dette arbeidet var det viktig at HSN var ein regional utviklingsaktør i det lokale og regionale samarbeidet.

Kva har vi oppnådd?

Kva har vi ikkje lykkast med?

  • For høge ambisjonar på resultatmål 1
  • Ein god måling av praksis/oppgåver/kontakt mellom næringsliv og studenter
  • Levering a kurs til næringsliv går sakte

Erkjennelse: Endring av ein kultur tar tid….

 

Refleksjoner/innspel frå deltakerne i styringsgrupper og arbeidsgrupper

Spørsmål frå Geir Lyngås:

  • Telemark er gode på PLP. Kva burde ein forbedre i høve til prosjektleiar- metodikken?
  • Svar:
    • Ein lykkast ikkje nok med å innvolvere næringa.
    • Det var mykje «kluss» med prosjektleiar-team.
    • Deltakarane i prosjektgruppa hadde ikkje nok tid til oppfylgjing.
    • Samansettinga i prosjektgruppa burde ha vore betre samansett også med fleire frå kommunane.
    • Vest-Telemark: vi bør legge ein plan for politisk forankring.
  • Erfaring frå Vest-Telemark i refleksjonene Gunhild Austjord (PA frå Vest-Telemark): Vi har små miljø, og får «påfyll» med svært relevant fagleg innhald gjennom dei nasjonale samlingene i regi av Distriktssenteret. Dette har vore svært viktig for det faglege miljøa i vår region, noko ein vanskeleg hadde fått tid eller ressursar til på anna vis. Vi burde truleg hatt meir involvering av politikarane på desse samlingene, det ser vi no. Vi burde kanskje hatt politisk handsaming også under vegs i programperioden fo å  involvere lokale politikarar under vegs.
Back To Top